Hvordan ville livet ditt sett ut hvis du fikk velge alt på nytt?
Jeg har fått en mail fra en utslitt alenemor, som klarte å realisere en drøm og snudde opp ned på jobblivet sitt. Les og lær:
Der var jeg, en alenemor med stressjobb, tom for motivasjon og energi. En endring måtte til, men først måtte jeg gå mange runder med meg selv. Tenke og gruble. Hva ville jeg drive med, og hvordan skulle drømmelivet mitt være?
En dag så jeg en annonse i et utenlandsk blad, og da husket jeg hva jeg drømte om som ung. Jeg ville bli hagedesigner! Jeg visste fint lite om hvor og hvordan jeg kunne ta utdanning, eller om det var marked for slikt i Norge, men tenkte at veien blir til mens man går.
Jeg var 40 år og hadde ikke penger til mer enn neste strømregning, og døgnet hadde allerede for få timer. Hvordan kunne jeg drømme? Sannheten er at drømmer gir både energi, håp og motivasjon – hvis du bruker dem riktig.
Jeg luftet ikke ideen for venner og familie før jeg visste hva de kunne bidra med, ellers risikerte jeg at de tok på seg kritikerhatten og drepte entusiasmen min. I begynnelsen hegnet jeg om drømmen som en kostelig hemmelighet,
så begynte jeg å «lekke» den til dem som kunne hjelpe meg å realisere den. Jeg brukte dem for alt de var verdt, og fikk uvurderlig hjelp og støtte.
I starten valgte jeg å holde hoveddrømmen hemmelig. En del av den er fortsatt ukjent for andre, men klar til å deles med mennesker som
kan bidra til å realisere den.
For fem år siden tegnet jeg en trapp på et ruteark. På hvert trinn noterte jeg delmål med en forkortelse som bare jeg forsto. Da kunne den henge framme uten at noen visste hva den gjaldt.
Jeg har arket ennå. Det gjenstår to trinn som jeg ikke har nådd. Men jeg vet at jeg kommer dit snart, og da må jeg lage en ny trapp. En ny drøm.
Skriv, tegn og finn bilder eller ting som symboliserer en drøm du har. Sørg for å ha det synlig, slik at du hele tiden blir minnet om hvorfor den er så viktig for deg.
Gi deg selv en premie for hvert trappetrinn. Først jobbe, så leke. Premien bør stå i forhold til oppgaven. Den flotteste premien jeg unnet
meg selv, var en tur til London og Chelsea Flower Show. Andre ganger var premien å ta fri fra lanen og la humla suse. Det var også deilig.
Nå som målene er nådd, kan jeg leke først og jobbe etterpå. Leken er gjerne en aktivitet som bringer meg nærmere målene mine. Man må ta seg tid til å drømme. Ligge på sofaen og lytte til god musikk, eller gå en tur alene og tillate seg å la fantasien vandre. Drømmen kan utforskes som en film. Slik kan man
finne ut om det er slik man ønsker å ha det. Drømmer må tas vare på. De må ikke kastes bort på det jeg kaller våte håndklær; Mennesker og oppgaver som bare er tunge og klamme, uten vilje til å forstå eller bidra til noe godt.
Bygg et nettverk og del drømmen med utvalgte hjelpere, som kan komme med innspill eller kjenner noen som kan bringe deg videre.
Velg mennesker som gir deg energi og heier på deg på veien mot målet! Ikke ta hele trappen i et jafs, men ett skritt. Da blir det lettere å holde på motivasjonen. Jeg liker å visualisere målene mine. Det driver meg framover og fyller hverdagene med
innhold. Jeg vet hvor jeg går og hvorfor. Det er flott!
Jeg har hatt et mantra:
Å våge er å miste balansen en stund. Ikke å våge er å miste seg
selv.
Når du vet hva du vil, definer konkret hva som skal til for å oppnå det. Og gjør det!

Så viktig dette med å våge å velge og også velge bort. Velge bort «våte håndkle». den likte jeg. Og så er det fra ord til handling da………
Inspirerende historie Lene! God ide dette med å skrive delmålene på hvert sitt trappetrinn.
Det er viktig med drømmer, men også viktig hvem man deler dem med, slik som hun beskriver. For det umulige er også mulig, det tar bare litt lengre tid..
Nok en påminnelse om at det nytter selvom det i utgangspunktet virket håpløst. Fortsett å legge ut inspirerende innlegg